Vi kjørte fra Drammen til Otta og videre inn til Spranget på Fredag. Her parkerte vi og gikk de 6km som var inn til Rondvassbu. Man kan også leie sykler her og sykle inn på den flate og fine grusveien som er hele veien. Lett skydekke og tåke på fjelltoppene rundt idag. Rondvassbu ligger idyllisk til ved Rondvatnet. Vel fremme fikk vi innkvartering på sovesal - kjeller. Litt suffet var vi jo, siden vi før var godt vant med to - og firemannsrom på hyttene, men men, en gang må jo være den første:)
 |
| Rondvassbu |
 |
| Utsikt utover Rondvatnet |
 |
| Sovesal - kjeller (min seg nr 9) |
Lørdag ble startet med en god frokost, også her var det fullt i spisesalen, så litt venting ble det. Litt spente var vi nok. Dagens tur over Rondeslottet ble kalkulert til en tur på 8-10timer og karakterisert som krevende. Men på toppen skulle vi jo, koste hva det koste vil! I strålende sol gikk vi de bratte kneikene opp fra Rondvassbu. Man kjenner at man har litt å gå på kondismessig i disse oppoverbakkene gitt:) Etter en stund flatet det litt ut og vi gikk innover i et dalsøkk i noen kilometre, før det ble bratt igjen. Nå begynte steinurene. Etter ei bratt ur til, kom i opp på et fint platå med utsikt til begge sider.
Men vi skulle klatre noen hundre høydemeter til i steinurene......................
Etter neste ur kom vi opp på første topp Vinjeronden (2044moh). Her var det et fint platå, men målet var enda ikke nådd, så vi kunne ikke unne oss en lang pause enda. Vi måtte nå gå ca 100 høydemeter ned i et dalsøkk, før vi kunne gå/klatre opp det slitsomme siste stykket opp til Rondeslottet (2178moh). Og plutselig åpenbarte det seg et flatt platå med en steinvarde på (etter 4,5 time gange): Vi var på toppen! Her overrasket Ann Jorid med tiaraer, stetteglass og champagne: Vi var dronningene på slottet for et øyeblikk!
Etter en times rast, bar det ned steinura på andre siden ned mot Langglupdalen og dagens overnattingssted Bjørnhollia. Stein på stein, hvor kommer egentlig all denne steinen fra...? En liten avkobling ble det når vi akte nedover på regntrekket til sekken i snøen, moro! Langglupdalen vil jeg ellers karakterisere som kjedelig, uten de store høydepunktene naturmessig. I det fjerne kunne vi skimte en bilvei, men vi skulle vel ikke så langt..,eller...? Ved krysning av Langglupbekken åpenbarte det seg en utrolig fin plass. Mange badet, og det fristet litt, men vi begynte nå å bli nokså slitne at det hadde nok blitt et ork. Vi ville frem til dusj og mat! Resten av turen mot Bjørnhollia kjentes skritt for skritt og det siste stykket på grusveien, som ja hadde vært den veien som vi skimtet i det fjerne, lurte vi litt på om kanskje det var en løsning å gå baklengs....He he Det var da 10,5time siden vi la ut fra Rondvassbu.
Bjørnhollia var ei utrolig koselig hytte med sitt prisbelønnete seterstun. Dusj ble det og overnatting i kokkebua( ei lita hytte med to senger og to madrasser på gulvet). Middagen smakte utmerket, reinsdyrstek, men slitne var vi....
Søndagen våknet vi til nok en dag med strålende vær. Idag gikk turen via Illmanndalen tilbake til Spranget og bilen. Glade var vi for at dagens etappe var temmelig flat. Illmanndalen var en utrolig flott dal med mange småvann langs stien. Siste stykket ut til Spranget på grusveien ble slitsom og kroppen kjentes litt tom, man kjente hvert steg man tok. Synet av parkeringen gjorde underverker. Vi var fremme! Vår fantastiske tur var over for denne gang!
